Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Facebook
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Å utvikle gode tiltak. Styrking av kontekstperspektivet i BTI

29.06.2020 | Petronelle Herbern

Husker vi å stille oss spørsmålet «Kan det være noe i min tjeneste som utløser det vi undrer oss over ved dette barnet?»

I Bydel Nordre Aker, Oslo kommune, jobber vi etter Bedre tverrfaglig innsats (BTI)-modellen. Tjenestene på oppvekstfeltet har en felles handlingsveileder som beskriver handlingsforløpet når vi har en undring rundt et barn, og når vi samarbeider om innsatsene med familie og øvrige tjenester. Vi bruker Stafettlogg for å koordinere enkeltinnsatsen rundt barn. Det er en elektronisk logg der alle igangsatte tiltak er beskrevet med tidsfrist og ansvar.

(Klikk for stort bilde)

Stafettloggen er hvert barns logg, hver families logg. I medvirkningens tegn, er det barnet som har fokus - og vi ansatte som står som lag rundt. Dette gir både innsikt og samskapning, som kan lede oss til målrettede og gode tiltak. Utfordringen er at vi kan komme til å rette et for sterkt søkelys på hva det er med barnet som utløser denne oppmerksomheten vi har, framfor å ta et skritt tilbake og se på konteksten barnet lever i, og ikke minst på vår egen tjeneste.

I Bydel Nordre Aker, har dette vært et ankepunkt fra vi startet opp med Bedre Tverrfaglig Innsats. I handlingsveileder og stafettlogg er søkelyset på den enkelte - vi kan glemme å løfte blikket. I opplæringen har vi derfor lagt inn en bolk knyttet til det Tone Skyseth Westvig, Læringsmiljøteamet Oslo kommune, kaller «å snu speilet», å ransake egen tjeneste etter utløsende faktorer.

Nå er vi der i implementeringsprosessen at det opprettes stafettlogger, mange logger. Nå er det viktig at vi holder tungen rett i munnen og ikke legger ansvar for tjenestenes kvalitet over på barna og familiene.

Deilig kultur for deling
BTI har en deilig fellesskapskultur, hvor kommuner som går foran oppfordrer til gjenbruk og deling. Etter et studiebesøk i Haugesund, begynte vi å diskutere deres verktøy for analyse av opprettholdende faktorer; En modell for analyse av pedagogiske utfordringer.  Vi tok snart inn en bearbeidet versjon, basert på Læringsmiljøsenterets LP-modell, i vår verktøykasse. Målet vårt var, for det første, at våre stafettholdere utvikler gode tiltak som tar tak i de opprettholdende faktorene framfor å gå rett på problemet som kommer til uttrykk. For det andre, ønsket vi å sikre at vi tar hensyn til de kontekstuelle perspektivene når vi utvikler tiltak; «Er det faktorer som ligger utenfor barnet som påvirker de utfordringene vi ser uttrykk for?»

Systematisk arbeid med kontekstuelle faktorer
Å jobbe systematisk med å forstå opprettholdende kontekstuelle faktorer, var det vi ønsket oss. Med kontekstuelle forhold i tilknytning til tjenestene, tenker vi blant annet på hvordan skole og barnehage organiserer hverdagen sin, hvordan de tilrettelegger for sosiale forhold og hvordan det fysiske miljøet svarer til behovene. Vi tenker også på hvordan adferdsendring hos barn beror på bevisst og gjennomtenkt adferd fra de viktige voksne - og i hvilken grad barn og elever blir lyttet til.  I arbeidet med Barnehjernevernet, Oslos satsning for å forebygge, oppdage og hjelpe barn som opplever omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep, snakket vi med beboere og ansatte i bydelen om deres behov når vi må prate om vanskelige temaer. En barnehageansatt reflekterte slik «Jo mer transparent jeg er som ansatt, jo mer tillit vinner jeg hos foreldrene. Når jeg viser sårbarhet, våger også foreldrene å være sårbare og ærlige». Selvbevisste tjenester som går gjennom egne rutiner og har et kritisk blikk på hva de selv kan gjøre bedre, kan nettopp bidra til en styrket relasjon til sårbare familier - og senke barnehage eller skole ned fra piedestallen som eksperter.

I stafettloggen vår fra Conexus, kategoriseres de fleste tiltak rundt individet. Unntaket er «gruppetiltak», som eksempelvis kan være mindre lekegrupper eller ny organisering av spisetid. Tiltak på strukturnivå, som dreier seg om kvalitetsutvikling i barnehage eller skole, faller utenfor. Disse tiltakene må løftes inn som del av kvalitetsutviklingsarbeidet i tjenesten.

Etter en prøvetid, så vi at vårt første verktøy «Opprettholdende faktorer» var for teoretisk. Det var ikke et verktøy stafettholderne våre umiddelbart forsto, og tok i bruk. Så hva kunne vi gjøre?

Et godt knadd verktøy
Vi har jobbet fram verktøyet «Å utvikle gode tiltak» for å kartlegge opprettholdende faktorer, med sterk vekt på kontekstuelle faktorer (se figur 1). Verktøyet er godt knadd, som en videreutvikling fra henholdsvis Haugesund kommune og LP-modellen til Læringsmiljøsenteret. Videre bygger den på arbeid gjort av Inger Bergkastet og Tone Skyseth Westvig, som har kategorisert sentrale tema for hva som skal til for et inkluderende læringsmiljø.

Vi har utformet en layout hvor forhold ved tjenesten både får stor plass, og er det første vi svarer ut når vi setter oss ned med verktøyet. Å starte samtalen om gode tiltak med en analyse av tjenestene, bidrar til å utligne maktforholdene. Det viser familien at vi strekker oss langt og er villige til endring, for at deres barn skal ha det bra i vår tjeneste. Videre gir vi stor plass til barnets virkelighet og stemme, før vi leder oppmerksomheten til kontekstuelle forhold i hjemmet. På denne måten underbygger vi tjenestenes mandat til også å ta opp hjemlige faktorer, som det ellers kan være utfordrende å rette søkelyset mot. De teoretiske formuleringene er, så godt vi har fått til, byttet ut til fordel for et praksisnært språk. Målet er at både familie og stafettholdere lett skjønner hva de skal svare ut.

Vår vilje til endring, gir rom for familiene
Det gjenstår å se om et slikt verktøy vil styrke kvaliteten på tiltakene vi ser i bydel Nordre Aker. Ved å bruke BTIs systematikk, skal vi sikre at tjenestene i møte med hvert enkelt barn, hver enkelt familie, reflekterer over og gjør nødvendige endringer i tjenesten.

Å se utfordringene i vår egen tjeneste og å være villig til å ta tak i dem - er å gjøre oss sårbare. Det krever noe av oss; raushet, utholdenhet og god takhøyde. Både mellom ansatte, i ledelsen og i møte med barna våre;

Knyt sløyfe på pekefingeren sammen med oss, bli gjerne med: 

Nå skal vi huske å stille spørsmålet «Kan det være noe i min tjeneste som utløser, påvirker eller forsterker de utfordringene vi ser uttrykk for hos barnet?»

Brukerundersøkelse forebygging.no/handling
(tar under 1 min)