Innlogging
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Tips en venn
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Bedre overgang til videregående opplæring som tiltak mot frafall

16.02.2018 | Ronny Olsen

Ifølge Nordland fylkeskommune sine statistikker for frafall fra videregående opplæring, ble det på Bodin videregående skole registrert et frafall mellom 5 og 6 % skoleåret 2012/13. Årsakene til dette var flere, men internt tolket vi fenomenet opp mot to forhold:

  1. Elever i grunnskolen med tilhørende foresatte var ikke godt nok forberedt for videregående opplæring
  2. Vi tok ikke godt nok vare på de elevene vi allerede hadde

Denne teksten beskriver en prosess tilknyttet gruppen under punkt 1.

Å velge videregående utdanning er en utfordring, og fremstår for en del som både skummelt og vanskelig. Vi opplevde å møte ungdommer som ikke var godt nok orientert om innholdet i, og nytten av utdanningen de hadde valgt, ungdommer som hadde valgt en utdanning de overhodet ikke hadde forutsetninger og interesse for, og fremfor alt møtte vi ungdommer som ikke kunne redegjøre for hvorfor de hadde valgt akkurat den utdanningen. Videre viste det seg at ungdommenes foresatte i liten grad hadde vært involvert i utdanningsvalget, og at kompetansen om videregående opplæring var lav både hos ungdommer og foresatte.

Som en konsekvens av dette bestemte vi oss for å forbedre samhandlingen med grunnskolen rundt overgangen til videregående opplæring. Rent praktisk resulterte dette i en henvendelse til rådgiverne ved grunnskolene i skoleområdet der vi uttrykte vårt ønske om økt samhandling i informasjons- og overgangsarbeidet, samtidig som vi foreslo en felles plan for overgangsarbeidet.

Dette munnet ut i en plan for overgangsarbeid der følgende momenter er vektlagte: 

  • Tidlig innsats
  • Realitetsorientering og veiledning av foresatte
  • Kunnskap om hva som bør ligge til valg for grunn av videregående opplæring
  • Alternativer til ordinær videregående opplæring           

De fleste elevene i grunnskolen har forutsetningene for å lykkes i ordinær videregående opplæring, men har likevel behov for god informasjon og veiledning.

Overgangsarbeidet må foregå som et samarbeid mellom skoleslagene. I oppstarten var det derfor viktig for oss at dette skulle være en felles prosess der grunnskolene som «eier» elevene har det overordnede ansvaret, mens vi fra videregående bidro med vår kompetanse på området. I henhold til planen for overgangsarbeid og skolens arbeid med utdanningsvalg, avholder hver enkelt grunnskole plenumsmøter med elevene på høsten. På møtene deltar elever på 9.trinn, der informasjon fra oss i videregående står i fokus. Disse møtene er en del av den obligatoriske undervisningen, og sikrer dermed at vi når «alle» elevene.

Fokuset for disse møtene er å initiere tanken på valg av videregående opplæring. Vi snakker med elevene om hva som bør ligge til grunn for valg av videregående opplæring, for eksempel at valget bør gjenspeile deres personlige forutsetninger, interesser og egenskaper.

Mange elever i grunnskolen har dannet seg et bilde av videregående opplæring basert på opplysninger fra foresatte, venner og ting de har «hørt». En del av møtet er derfor ren realitetsorientering og informasjon, og da gjerne om problemstillinger som erfaringsmessig er viktige for elevene; inntakskrav, fraværsgrensa, forskjellen på yrkesfag og studieforberedende, muligheter etter endt videregående osv.

Et annet mål med møtet er å starte en prosess frem mot valg av videregående opplæring, med hovedvekt på at hver enkelt elev må velge det som blir riktig for ham eller henne. Vi ønsker å skape en forståelse hos eleven at videregående opplæring ikke er målet, men derimot en forberedelse på livet etter videregående. Derfor er det viktig å velge en utdanning som leder frem til noe eleven faktisk har forutsetninger for, og interesse av å drive med. I den forbindelse viser vi ulike interessetester på storskjerm, og anbefaler elevene å ta disse hjemme, og da aller helst sammen med en voksen. Vi understreker at en slik test ikke er en fasit, men kan være et utgangspunkt for den videre prosessen.

I tilknytning til dette møtet ønsker vi å møte elevenes foresatte på kveldstid. Her er målet å orientere de foresatte om videregående opplæring. Dette innebærer informasjon om hvordan utdanningssystemet er bygd opp, forskjellen på yrkesfag og studiespesialiserende program, hva som avgjør om eleven kommer inn på sitt foretrukne studium osv. Fremfor alt handler det om å mane de foresatte til engasjement omkring deres ungdom sitt valg av videregående opplæring, samtidig som vi forsøker å gi de foresatte verktøyene og kunnskapen som skal til for å veilede sin ungdom. Eksempelvis viser vi frem utdanning.no på storskjerm, og klikker oss inn på menypunktet «For deg som skal hjelpe». Her gis foresatte og andre en «oppskrift» på hvordan de kan veilede, samtidig som de får muligheten til å orientere og oppdatere seg på annen viktig informasjon tilknyttet utdanning.

På denne måten har vi lyktes å skape en situasjon der elever og foresatte på et tidlig tidspunkt i ungdomsskolen starter tankeprosessen frem mot valg av videregående opplæring. Møtene som er nevnt her følges opp av et såkalt «praksiskurs» på våren. Det vil si et tilbud der elevene i ungdomsskolen hospiterer en dag på videregående, på det studieprogrammet de foretrekker.

Dette arbeidet følges opp med et lignende foreldremøte, som nevnt ovenfor, på høsten 10. trinn. På disse sammenkomstene er fokuset som regel litt mer «spisset», hovedsakelig på grunn av at tiltakene året før har fungert etter hensikten; foresatte har opparbeidet seg en del kunnskap om videregående opplæring, og har anvendt denne lærdommen i veiledningen av sin ungdom.

Elevene gis en ny mulighet til å hospitere på et studieprogram i videregående høsten på 10. trinn. Påfølgende uke arrangerer vi, i samarbeid med grunnskolene, en workshop på den enkelte skole. Til denne workshopen rykker vi ut med flere ansatte fra elevtjenesten på videregående, og vi tar også med oss elever fra alle våre utdanningsprogram. I tillegg forsøker vi å ta med lærlinger. Alle «våre» elever og lærlinger presenterer da seg selv i plenum, sier litt om «sin» utdanning, hva som er forskjellig fra grunnskolen og så videre. De blir også utfordret på å si litt om hva som var vanskelig når de skulle ta valget om videregående utdanning, og kanskje spesielt hvorfor de valgte som de gjorde. Videre grupperes grunnskoleelevene etter de studieprogram de tenker de vil søke, og jobber med oppgaver tilknyttet videregående opplæring, mens elevene fra videregående veileder dem i arbeidet. På denne måten får elever møte elever, og vi erfarer at tema, spørsmål og erfaringer vi voksne ikke tenker er relevante, blir tatt opp og diskutert.

Tiltakene ovenfor er systemtiltak rettet mot alle elever med tilhørende foresatte i grunnskolen, og har fokus på ordinær videregående opplæring. Imidlertid viser våre erfaringer at det er elever og foresatte som har behov for veiledning knyttet til alternativer til den ordinære utdanningen. I dette arbeidet er det et poeng å være målrettet, og det er nødvendig å gi individualisert veiledning av hver enkelt elev med foresatte.

For å sette fokus på denne elevgruppa avholder vi et samarbeidsmøte med kontaktlærerne på 8. trinn. Fokus på dette møtet er nettopp alternativer, og ungdommer som potensielt sett kan oppleve utfordringer med å nyttiggjøre seg ordinær videregående utdanning. Årsakene til dette kan være flere, svake læreforutsetninger, manglende motivasjon, helseutfordringer osv. Vi ønsker å fokusere på at ikke alle har forutsetningene for ordinær videregående opplæring når de avslutter grunnskolen, og at det er vårt ansvar, som profesjonelle i utdanningssystemet, å veilede også disse ungdommene mot et opplæringstilbud der de kan oppleve mestring og utvikling.

Videre veileder vi kontaktlærerne i hvordan de kan ta tak i denne situasjonen. For eksempel ber vi om at de tar kontakt med elev og foresatte, og uttrykker sin bekymring overfor at eleven kan komme til å oppleve utfordringer i ordinær videregående opplæring. Dernest spørre elev og foresatte om de er interesserte i et møte med rådgiverne fra videregående for å se på hvilke muligheter som eksisterer.

Vår erfaring er at mange foresatte har vært bekymret for den fremtidige utdanningen til sin ungdom, og setter stor pris på informasjon om muligheter og målrettet veiledning i forhold til disse. Det videre arbeidet foregår som et samarbeid mellom elev og foresatte, avgiverskole og videregående, og har som mål å lede frem til en opplæring som er tilpasset hver enkelt ungdom sine behov, forutsetninger og interesser. Alle kan ikke bli alt, men alle kan bli noe!

Situasjonen på Bodin videregående er i dag en helt annen. Vi opplever at feilvalg er marginalisert, vi veileder flere ungdommer inn i alternativer til ordinær opplæring og gjennomføringen øker sterkt. Fylkeskommunens statistikk viser at totalt 8 elever med ungdomsrett avbrøt opplæringa skoleåret 16/17, noe som tilsvarer rekordlave 0,9%. Fremfor alt erfarer vi flere fornøyde elever og foresatte!    

 

Se utdrag fra planen for overgangsarbeid HER