Innlogging
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Tips en venn
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Bruk av metoden fotostemmer i medvirkningsprosesser

30.09.2016 | Nina Sterner

En kommune skulle revidere kommuneplanens samfunnsdel. De tilrettela for medvirkningsprosesser i ulike nærområder, men oppdaget at de fleste som var representert der var godt voksne. Kommunen ønsket å forsterke innsatsen for å få frem stemmene til de unge. At unge får medvirke og komme med sine innspill kan styrke følelsen av tilhørighet til bygda, og bidra til at de unge opplever den som et sted det er godt å vokse opp, også for fremtidige generasjoner. Dette ble oppfattet som viktig for den lokale samfunnsutviklingen. Medvirkning er også et sentralt verktøy i et folkehelseperspektiv.

For de unge kan kommunale planprosesser høres kjedelig ut. I tillegg vil det ikke komme umiddelbare resultater av medvirkningen. De blir kanskje først synlig etter noen år. Planprosesser tar tid og de som er unge nå vil møte planen først som unge voksne. For å kunne gjøre det mer spennende for de unge å medvirke i planarbeidet, ble kommunen med på et prosjekt hvor de unge skulle gi sine innspill til kommuneplanen via fotografier.  De unge er vant til å kommunisere via bilder i ulike sosiale medier, og tanken var at bildene skulle brukes som verktøy for kommunikasjon med administrasjon og politikerne. Metoden het photovoice, eller fotostemmer.

En lærer fikk opplæring i metoden, og elever i en 8. klasse med valgfag reiseliv ble invitert til å delta i prosjektet. Skolen ga tillatelse slik at elevene kunne bruke skolens ipad-er for å ta bilder. På den måten stilte alle de unge med like forutsetninger for å kunne ta bilder. Elevene kom fra ulike steder i bygda og hadde ulik bakgrunn og interesser, dermed fikk man med et bredt spekter av deltakere, uavhengig av sosioøkonomisk status, organisasjons- eller rådstilknytning.

Politikere og administrasjon ønsket å få kunnskap om hva de unge syntes var bra med bygda si, og hva som kunne gjøre den til et enda bedre sted å bo. De ønsket å vite noe om hva som var viktig for at de unge skulle oppleve trivsel, trygghet og en meningsfull hverdag – nå og i fremtiden. Dette skulle være ungdommens innspill til kommuneplanens samfunnsdel, og være med på å danne grunnlag for de politiske beslutningene når planen skulle vedtas i kommunestyret.

Klassen fikk besøk av ordfører som fortalte elevene om demokratiske prinsipper, medvirkningsprosesser og hvordan de unges innspill ville bli ivaretatt videre i planprosessen. Dette skapte forventinger, og elevene fikk et klart inntrykk av at deres mening ville bety noe.  Møtet skapte også en forpliktelse til å følge opp, både for ordføreren og for elevene.

Elevene jobbet med prosjektet i valgfagets skoletimer over en periode på et par måneder. I prosjektperioden tok elevene bilder av ting de synes var positivt med bygda, og de brukte nærområdet for å vise hva som var betydningsfullt for dem. De tok også bilder som illustrerte utviklingsmuligheter. Elevene fikk hjemmelekser, og brukte fotografier for å synliggjøre fritid og fritidsinteresser som var viktige for dem. De fikk også innsikt i det å delta i politiske prosesser, noe som er en del av innholdet i læreplanen for ungdomsskolen.

Da billedtakingsprosessen var ferdig tok elevene med bildene de hadde tatt tilbake til skolen. Det ble lagt opp til diskusjoner i klasserommet om hvordan de oppfattet nærmiljøet, og hvilke ønsker de hadde for utvikling av lokalsamfunnet. Noen av elevene brukte egne bilder, andre brukte annet billedmateriale for å illustrere sine synspunkter. Til slutt diskuterte elevene seg frem til hvilke bilder de ønsket å presentere for politikerne som innspill til kommuneplanen. Bildene ble gruppert etter ulike tema; vennskap og mobbing, rus, aktiviteter, trafikksikkerhet og vegforhold. Temaene for de unges innspill sammenfalt med fokusområdene for forebyggende helsearbeid. Bildene illustrerte både vennskap og utenforskap, sosiale møteplasser, ønske om aktivitetsarenaer for et mangfold av fritidsinteresser, trafikkfarlige situasjoner, internett-tilkobling mm.

Til slutt lagde elevene en utstilling som de presenterte for politikerne i et formannskapsmøte. Politikerne og administrativ ledelse fikk først en orientering om prosessen, og ble så invitert til å se på utstillingen og ha dialog med elevene. Elevene hadde forberedt seg godt. De snakket med politikerne, kommenterte bildene sine, og svarte på spørsmål. I etterkant ga politikerne positive tilbakemeldinger. Flere ga uttrykk for at prosjektet hadde gitt elevene viktig læring og erfaring i lokaldemokratiet, samtidig som politikerne hadde fått innblikk i hva ungdommene var opptatt av. Ordføreren uttalte at elevene hadde lært dem mye om hva de satte pris på og var fornøyd med i kommunen sin, og hva de savnet og ønsket det skulle være mer av, og at dette hadde blitt formidlet på en formidabel måte via fotografiene.  Utstillingen ble stående på kommunehuset i 14 dager, og fikk mye oppmerksomhet i media, både i lokalaviser og i nyhetsbildet på NRK.

Forventningsavklaring gjort i forkant, bruk av fotografier som verktøy, forankring i politiske og administrativ ledelse, utstillingen i kommunehuset og dialogen med politikerne var viktige elementer som gjorde at de unge opplevde reell medvirkning. Bruken av fotografier var egnet til å synliggjøre de unges ønsker for utvikling av lokalsamfunnet. I rådmannens innstilling til endelig vedtak for kommuneplanens samfunnsdel viste han til at de unges innspill til tiltak som kunne gjøre bygda til et enda bedre sted å bo. Han anbefalte at politikerne lyttet til ungdommen og strakk seg langt for å imøtekomme deres ønsker og behov. Elevene sa i etterkant at de ikke hadde klart å få frem sine innspill på samme måte uten fotografiene. Bildene hjalp dem med å tydeliggjøre sine budskap.