Innlogging
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Tips en venn
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Foreldremøtet

30.09.2016 | Øystein Henriksen

Det er tidlig kveld i klasserommet til klasse 8c. Vi har kommet til mars, og det begynner å bli en stund siden elevenes oppstart i en ny klasse på ungdomstrinnet. Skolens rusforebyggende arbeid skal avsluttes med et foreldremøte hvor både elevene og deres foreldre er invitert. Klasselærer leder møtet.

For en tid siden var foreldrene samlet til et møte med samme tema hvor elevene ikke deltok. Elevene gjennomførte et undervisningsopplegg i skolen med et rusforebyggende formål.

Klasselærer var spent på hvor mange som ville komme på møtet, og ble positivt overrasket. Nesten alle elevene var der, og med noen få unntak hadde alle en forelder til stede. Noen hadde to. Dette var langt flere enn de som hadde deltatt på møtet uten elevene, og det ble trangt i klasserommet denne kvelden. Klasselærer hadde også forberedt seg godt til møtet. Hun var ganske spent. Tema for møtet er utfordrende, og møte med både elevene og deres foreldre tilhører ikke en lærers rutinekompetanse. Måtte hun selv skape innholdet i møte, eller ville det bli gode dialoger? Hun ønsker velkommen til møtet, sier hun var glad for å se alle som var møtt frem. I forberedelsen hadde hun bestemt seg for at uansett om det er mange eller få som deltar, så er det viktig å gi oppmerksomheten til de som er kommet.

Dette er en stor skole med 5 paralleller på hvert trinn. På det første møtet med bare foreldrene til stede var det et felles foredrag fra en representant fra forebyggende enhet hos politiet. Han snakket om utfordringer knyttet ungdom og rusmiddelbruk i lokalmiljøet. Resten av møtene gjennomføres klassevis for å gi mest mulig rom for aktiv deltagelse både fra foreldrene, og nå også fra de unge. Skolen er det vi kaller for en flerkulturell skole med et bredt spekter av kulturelle og religiøse referanserammer. Dette gjør tema rusmiddelbruk og rusforebygging mer mangfoldig og ekstra utfordrende. Da er det også særlig viktig at det legges til rette for aktiv deltagelse og dialog på disse møtene.

Klasselærer innledet møtet med å minne om det foreldrene diskuterte på det forrige møtet. De var særlig opptatt av muligheten for å håndheve aldersgrensen for de unges alkoholdebut, om det er ok å ta kontakt med andre foreldre for å gjøre avtaler om innetider, overnattinger, skolefester, m.m. og hvordan foreldrene kunne snakke med sine barn om rus og rusmiddelbruk. Klasselærer sa videre at formålet med dette møtet var å fortsette disse diskusjonene også sammen med de unge. Hun håpet at både foreldrene og de unge ville være aktivt med i diskusjonen, at de på slutten av møte skulle finne ut om det var noen som alle kunne være enige om. Men først skulle samtalen organiseres i grupper.

Gruppeinndeling kan være litt utfordrende, særlig når man ikke vet sikkert på forhånd hvor mange som kommer. Også her hadde klasselærer tenkt gjennom dette på forhånd. At 5-6 deltagere i hver gruppe er passe, at det bør være mest mulig lik fordeling av foreldre og elever i gruppene, og at foreldre ikke bør delta i grupper med sine egne barn. Det kan fort oppleves litt for privat i en slik sammenheng. Litt «kleint». «Og så må vi ha en ordstyrer i hver gruppe», sier klasselærer, «og det vil jeg skal være en elev». Hun vet fra tidligere erfaring at det er lurt å gi elevene særskilte oppgaver for å hindre at de blir passive tilhørere til foreldrenes diskusjoner. Etter litt omorganisering av stoler og bord i klasserommet kommer gruppesamtalene i gang. Klasselærer merker med tilfredshet, og litt lettelse, at det er stor aktivitet i alle gruppene. Det var satt av ca. 30 minutter til gruppesamtaler. Før en avsluttende plenumssamtale er det satt av tid til en pause. Det er laget kaffe, kjøpt inn litt brus og noen foreldre har tatt med «litt å bite i». Foreldrekontaktene har organisert det.

Klasselærer innleder plenumssamtalen med å si at hun gjerne vil høre hva gruppen har diskutert seg frem til på de ulike spørsmålene, og så vil hun skrive hovedpunktene på tavla. I den første gruppa er det en av foreldrene som tar ordet og forteller hva de og de unge som deltok i gruppa hadde blitt enige om. Når ordet skal gis til neste gruppe henvender klasselærer seg ved å nevne navn til eleven som var ordstyrer i gruppa, og spør om han kan fortelle hva den gruppa hadde diskutert. Dette fører til at mange stemmer kommer til ordet også i plenumssamtalen. På noen spørsmål er det stor enighet mellom gruppene, noe som gjør at klasselærer skriver hva alle er enige om på tavla. For eksempel at det er «helt greit både for foreldrene og de unge at foreldrene tar kontakt med andre foreldre for å gjøre avtaler, men at det også er viktig å snakke med ungdommene». På andre spørsmål er enigheten litt vanskeligere, noe som reiser spørsmålet om det er mulig å lage et kompromiss. På skolen er det vanskelig å finne en felles holdning til de unges alkoholbruk. Noen vil ha «0-toleranse på ungdomsskolen, og helst til 18-årsdagen». Andre sier «0-toleranse for alkoholbruk, og i hvert fall før 18-årsdagen». I gruppesamtalene sier også noen at de gjerne ville ha «0-toleranse, uansett alder», men dette ble ikke ytret i plenum. Klasselærer jobber med å finne et kompromiss og konstaterer at «alle vil utsette alkoholdebut lengst mulig», og at det dessuten er «viktig å vite om hverandres holdninger». Plenumssamtalen avsluttes med spørsmålet om det er viktig å snakke om rus hjemme. Alle gruppene syns det er viktig, og en av elevene sier den setningen som alle er enige om at kan skrives ned: «Det er viktig å snakke om rus og sånn hjemme, men ikke altfor mye».

Klasselærer avslutter med å takke for møtet, for alle som har møtt fram, og for at alle var så aktive i samtalene. «Det har også vært veldig fint for meg som lærer, for jeg syns jeg har blitt bedre kjent med elevene mine og med foreldrene. Og så er jeg litt glad for at vi greide å konkludere. Etterpå skal jeg skrive et referat og sende det ut til alle, også de som ikke var her».