Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Facebook
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Hvorfor akkurat han?

08.01.2021 | Pernille Strindin

Musikken overdøver alle andre lyder. Alle stemmer. Musikken spyttes ut over hele gaten. Det har blitt mørkt ute. Flere av husene har lukket vinduene og trukket for gardinene. Gatelyktene som står langs veien lager lyse flekker på asfalten. Lyset skinner i lakken på en sort bil som står parkert utenfor huset hvor all musikken kommer fra. Huset er fullt av folk som roper til hverandre for å kunne ha en samtale, og danser så de dytter borti hverandre. Bordet er dekket av tomme ølbokser og plastkopper. Noen har sølt litt på gulvet. En person sitter på huk med en tørkerull for å tørke det opp, mens alle danser rundt han.

En gutt drikker fra en ølboks. Alle de andre står rundt han og roper forskjellige ting. Prøver å få han til å drikke opp resten av ølet. Når den er tom, setter han den hardt ned på bordet. Han strekker armene opp i luften og roper høyt. De andre som har samlet seg i en sirkel rundt han jubler høyt. Han går ut på kjøkkenet og åpner kjøleskapet. Tar en ny ølboks. Lukker kjøleskapsdøra, og åpner den. Han tar en slurk og går ut i stua sammen med alle de andre igjen. Alle danser i takt med musikken. Beveger seg i rytmen til hverandre. Det er trangt inne i den lille stua. Det er for mange folk, så de må danse tett oppå hverandre. Hvis noen skal gå gjennom rommet eller flytte seg, må de brøyte seg vei.

Jakker faller i hauger ned på gulvet. Han snubler nesten over dem. Må rote rundt i haugen for å finne sin egen. Han river alle jakkene utover gulvet. En ung jente klemmer en av venninnene før hun roter rundt i haugen. Hun drar jakkene enda mer utover gulvet. De dekker nå hele gangen. Hun finner bare en jakke og tar den på seg. Han åpner døra og venter på henne. Hun bommer på armen et par ganger før hun får tatt den på seg. Uten å prøve å unngå dem, tråkker hun over alle jakkene som ligger på gulvet og vingler ut døra. Han lukker døra bak dem og legger armen rundt skulderen hennes. De ler mens de går nedover oppkjørselen.

Han fisker et par nøkler opp av jakkelomma. Trykker på knappen som låser opp dørene. Han åpner bildøra til passasjersiden og viser med armen at hun skal sette seg inn. Hun ler og setter seg ned. Han lukker døra forsiktig og går rundt til førersete. Setter seg ned og skrur på motoren. Han skrur opp musikken så bilen rister i takt med bassen. De ler høyt og synger med på sangen. Hjulene på bilen triller ut av oppkjørselen, og forsvinner bortover veien. Lyset fra gatelyktene skinner i lakken på bilen når den passerer. Fra inne i bilen ser de ut som blinkende lys som suser forbi.

Veien er mørk. Det er kun lysene fra gatelyktene og den store runde månen som gjør det mulig å se. Det har regnet tidligere på dagen, så det skinner fortsatt i vannet på asfalten. Det er ingen andre biler på veien. Han kjører midt i veien. Bruker hele den smale gaten. Bilen vingler fra side til side etter hver sving. Musikken følger etter bilen som en bølge. Skyller over gaten og inngangen til husene langs veien. Latteren deres fyller opp hele bilen. Blander seg med den altfor høye musikken. Hun hviler hodet mot vinduet. Pannen berører den kalde ruten. Han holder begge hendene på rattet. Latteren roer seg. Hun lukker øynene og puster rolig, med et smil om munnen. Han fjerner blikket fra veien og ser på henne. Munnen hans blir til et smil.

Latteren er byttet ut med skrik. Musikken spiller fortsatt, men blir nå blandet med skriket. Verden snurrer rundt. Trærne henger i luften. Himmelen har blitt til bakke. På bare et par sekunder blir alt stille. Bare lyden av vinden i trærne. Kroppen hans rykker til. Han vrir seg i smerte. Alt er snudd på hodet. Han ser forsiktig rundt seg. Ser henne henge opp ned. Hun rører seg ikke. Tårer renner nedover kinnene hans. Hånden strekker seg etter sikkerhetsbeltet. Han trykker på knappet så kroppen faller. Han stønner. Puster tungt et par ganger før han drar seg sakte ut av det knuste vinduet. Det renner røde striper fra flere kutt over hele kroppen. Sakte løfter han kroppen opp på beina. Holder pusten til han har reist seg helt opp, og slipper pusten tungt ut med et stønn. Øynene blir blendet av to hvite lys som ser mot han. De står midt i gaten, noen meter vekk fra der bilen hans ligger på taket. Det er ingen mennesker å se.

En svak sirene blir sterkere og sterkere for hvert sekund. Svake blå lys kommer nærmere og nærmere. Han ser på bilen som ligger på taket, på jenta som henger opp ned inne i den. Hun beveger seg ikke. Han ser på de to lysende øynene som ser på han, på den eldre mannen som sitter bak de lysende øynene. Mannen prøver å bevege seg, men kommer seg ikke ut av bilen. Sitter fast. Han ser på mannen. De blå lysene runder svingen foran dem. Han tar et par steg til siden, før han snur seg og løper så fort beina klarer ut av gaten, mellom to hus og inn i skogen. Han stopper ikke å løpe før beina faller sammen. Kroppen faller tungt ned på bakken. Han blir liggende. Tårer renner nedover kinnene. Hodet presser han ned mot bakken. Kroppen verker. Han blir liggende. Rører seg ikke. Hvordan kunne dette skje? Hvorfor akkurat han?

                                                                                                        _ _ _ _ _                                      

Forebygging.no er et publiseringssted for fag- og akademiske tekster. Denne gangen mottok redaksjonen en skjønnlitterær tekst. En kort novelle som er både tematisk relevant og velskrevet. Vi har derfor valgt å publisere denne under publiseringskategorien «praksiserfaringer». Novellen inviterer leseren til en kritisk refleksjon om hvilke dilemmaer som belyses i fortellingen og hvilke alternativer handlingsmuligheter som kan være til stede.

- Redaksjonen -

Brukerundersøkelse forebygging.no/handling
(tar under 1 min)