Innlogging
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Tips en venn
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Implementering av opplæringsprogrammet Tidlig Inn i tre Lofotkommuner

22.01.2020 | Anne Margrete Voie Hansen og Elisabeth Torbjørnrød

Vestvågøy, Flakstad og Moskenes vedtok i 2016 å innføre opplæringsprogrammet Tidlig Inn, da det virket til å være et egnet verktøy til å snakke med foreldre om psykisk helse, alkohol/rus og vold. De tre Lofotkommunene har siden da samarbeidet om veiledningsmøtene i tilknytning til opplæringen i Tidlig Inn.

Implementering

Kommunepsykologen i Vestvågøy ble koordinator og tok ansvar for å planlegge de seks opplæringsdagene med organisering av informasjon, praktisk tilrettelegging og gjennomføring. Hun var også kontaktperson mot KoRus-Nord, som var kursarrangør, og mellomleddet til de andre koordinatorene i Flakstad og Moskenes kommune. Kommunepsykologen ble også veileder. I Moskenes og Flakstad ble helsesykepleierne koordinatorer for Tidlig inn.

En avgjørende faktor for at implementeringen kunne skje, var en systematisk og regelmessig veiledning. Vi bestemte tidlig i prosessen at en implementeringsgruppe var nødvendig. 8 helsesykepleiere og 2 kommunejordmødre møttes regelmessig gjennom de to årene som implementeringen varte. Gruppen ble ledet av kommunepsykologen i Vestvågøy, som ble gruppens veileder både i kraft av sin fagkompetanse, og fordi hun fikk satt av tid til dette.

Veiledningsmøtene

En viktig del av koordinator-rollen innad i gruppa var den praktiske gjennomføringen. Vi utarbeidet i fellesskap en fast møteplan for et halvår av gangen. Det første halve året lagde vi en plan hvor vi skulle møtes to timer hver 14 dag. Etter et par måneder besluttet vi å møtes litt sjeldnere, og ha møter på 3 timer på grunn av lang kjørevei for helsesykepleierne i Flakstad og Moskenes. Etter 1 år gikk vi over til å ha veiledning omtrent hver 6 uke, og den siste tiden har det vært ca. 3 ganger pr, halvår. Møtene hadde en fast struktur med et tema, en oppsummering med konklusjon, hvem skulle gjøre hva til neste gang og til slutt avklaring av tema til neste gang. Kommunepsykologen utarbeidet en referat-mal, og hadde ansvar for å skrive og sende ut referat på e-post til deltakere. 

De første møtene gikk med til å skaffe oversikt over eksisterende rutiner. Da første halvår med veiledning var over, hadde vi utarbeidet rutiner for bruk av kartleggingsverktøyene EPDS og Tweak. Helsesykepleierne og jordmor delte erfaringer fra implementeringen underveis i prosessen; hva hadde skjedd siden sist, hvordan var progresjonen med innføring av rutiner? Vi satte en dato etter sommerferien for implementering av disse skjemaene. Før vi gikk i gang hadde vi en veiledningstime om barrierer. Deretter brukte vi flere av høstens veiledninger til å dele erfaringer knyttet til bruk av disse skjemaene. Erfaringsutvekslingen hadde også en klar struktur hvor vi hver gang tok en «runde rundt bordet». Hvordan var erfaringene med å ta i bruk kartleggingsverktøyene i Tidlig Inn? Vi fikk blant annet i oppgave å ha et ark liggende på pulten for å skrive ned tanker, erfaringer og refleksjoner umiddelbart etter den praktiske bruken av kartleggingsverktøyene. Dette ble tatt med til neste veiledning, diskutert, og knyttet opp mot aktuelt faglig innhold i forhold til Tidlig Inn-opplæringen.

Til sist gikk vi i gang med voldskartlegging. Dette var et tema vi absolutt trengte veiledningstimene til, og vi brukte mye tid på dette da vi følte oss usikre. Hvordan skulle dette tema tas opp? Trening på å bruke metoden ble sentral i veiledningsgruppen. Etter hvert anvendte vi blant annet rollespill og reflekterende team for å trene på å bruke kartleggingsverktøyene og samtalemetodene. Vi viste filmen I trygge hender i veiledningsgruppa for å se hvordan det fungerte. Vi brukte rollespill for å sette oss bedre inn i både helsesykepleiers rolle, men også foreldrerollen, før vi tok den i bruk. Dette var svært nyttig. Vi har nå tatt den regelmessig i bruk i forhold til temaet vold på 4 ukers-gruppe på helsestasjonen.

Innholdet vekslet mellom faglig og praktisk fokus. Veiledningsgruppen i Tidlig Inn har invitert aktuelle samarbeidsparter underveis: psykisk helse/rus, barnevern og NAV fordi vi så behov for en mer helhetlig forebygging. Progresjonen i forhold til KoRus-Nord og opplæringsprogrammet ble kontinuerlig evaluert. Veiledningsmøtene ble både brukt til å skaffe oversikt og utarbeide materiell, men også til erfaringsutveksling og evaluering.  

Hva har bidratt til at Tidlig Inn har vært en suksess i Moskenes, Flakstad og Vestvågøy?

Generelt var vi heldig med timingen. For det første fordi Vestvågøy, samtidig med planleggingen av Tidlig Inn, fikk prosjektmidler til kommunepsykolog. Hun skulle ha noe av sin stilling til systemrettet arbeid. Det å være koordinator og veileder for Tidlig Inn ble definert som en del av dette, og det ble satt av tid. Samtidig ble det startet en prosess med å få kommunejordmor i økt stilling, og at Tidlig Inn-arbeidet skulle være en del av denne jobben. Det gjorde det enklere at en motivert person kunne påta seg ansvaret, og gå i gang med oppgavene som var tillagt jordmortjenesten.

Vi erfarte at psykologkompetanse var en viktig støtte for oss i vårt arbeid med Tidlig Inn, også som veileder av gruppa. Det at hun jobbet aktivt med Tidlig Inn på systemnivå, og samtidig hadde klinisk klientarbeid opplevde vi som positivt for vår prosess. Med egen psykolog på Familieenheten fikk vi etablert samarbeidsrutiner på lavterskel nivå. Jordmor og helsesykepleierne kunne drøfte saker med henne, og henvise klienter til støttesamtaler. Dette ga mødre og fedre mulighet for tidlig hjelp, og vi erfarte at henvisning til andrelinja i noen tilfeller ikke ble nødvendig.  

Videre har det vært nyttig at veiledningsgruppa har vært stabil. Alle har vært aktive fra begynnelsen, og veileder var tydelig på å fordele oppgaver og ansvar mellom møtene. Vi erfarte at alle i gruppa tok ansvar, var interessert og motivert, gikk i gang med sin oppgave og gjennomførte de arbeidsoppgaver som ble fordelt. Alle kom pliktoppfyllende tilbake til gruppa neste gang, og la fram hva som var kartlagt eller jobbet med mellom møtene.

Når vi møttes konsekvent og jevnlig og hadde god kontinuitet, ble det lettere framdrift i arbeidet. I tillegg fikk vi godt samhold og ble trygg i gruppen. Tryggheten var avgjørende for at rollespill og reflekterende team fungerte bra. Referatene var også viktig for å holde en rød tråd.

Det interkommunale samarbeidet har vært uvurderlig for Flakstad- og Moskenes kommune. For de som jobber mye alene, er det særlig verdifullt å møtes i veiledningsgruppa. Et støttende og respektfullt miljø innad i gruppa, og at det settes av tid, er viktige faktorer for at arbeidet videreføres.

KoRus-Nord har vært en viktig pådriver i prosessen med opplæring, og det har vært nyttig å ha en kontaktperson der. Opplæringsprogrammet opplevde vi som godt faglig fundamentert, med nyttige forelesninger og ryddig program. Tiden mellom de ulike temaene var viktig for den praktiske gjennomføringen.

Videre arbeid

Etter tre år har jordmor implementert rus-, alkohol- og voldskartlegging i svangerskapet. På helsestasjonen brukes EPDS på 6-ukers-kontroll. Vi har på eget initiativ tatt i bruk filmen I trygge hender som et verktøy for fokus på å forebygge vold. Dette er fortsatt i startfasen, og vi prøver ut tidsbruk i forhold til dette.

Vår koordinator og veileder, kommunepsykologen, sluttet i jobben på grunn av flytting, og en av helsesykepleierne i Vestvågøy har fått satt av tid til å være koordinator. Vi fortsetter med strukturerte veiledningsmøter, hvor fokus er implementeringsprosessen og erfaringene vi gjør oss i praksis. Vi har sett nytten av å bruke rollespill som metode for å øve på nye samtaleteknikker, og vi ønsker å bruke MI (motiverende intervju) mer aktivt i vår videre prosess. Da vi mistet psykologen, fikk vi besøk av RKBU med nyttig forelesning om tema støttesamtaler.

Vi har valgt å ha fokus på at Tidlig Inn er implementert og fungerer på helsestasjonene i våre kommuner. Vi fortsetter å samarbeide med andre faggrupper, informerer om Tidlig Inn og nytten av å bruke dette programmet.

Vår konklusjon er at  opplæringsprogrammet Tidlig Inn har gitt oss kunnskap og større trygghet til å kunne utøve primærforebygging på områder som er utfordrende. Det er en krevende prosess, som fører til varig endring av måten vi jobber på. Vi er glade for at vi satte i gang, og at alle ledd i prosessen var godt planlagt og ble ansvarsfullt gjennomført.  

Brukerundersøkelse forebygging.no/handling
(tar under 1 min)