Innlogging
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.
Lytt til tekst
Skriv ut side
Tips en venn
Lukk

Tips en venn om nettstedet

Din venns e-postadresse
Ditt navn
Din beskjed
(URL til nettstedet blir automatisk lagt inn i e-post meldingen.)

Send tips

Ungdom bør være aktive deltakere i Ungdata

29.05.2018 | Emma Granholm (2018)

Jeg heter Emma Granholm og er leder i Fauske Ungdomsråd. I denne teksten vil jeg fortelle litt om hvordan vi ble involvert når Fauske skulle gjennomføre Ungdataundersøkelsen. Vi fikk være med på å gjennomgå spørsmålene i forkant. Når resultatene var klare, jobbet vi med Cafedialog og hadde møte med fagfolk i kommunen, for sammen å finne forslag til løsninger på de problemene ungdom i Fauske har.

Jeg satt i elevrådet da jeg gikk i 8. klasse. På første møte rekrutterte de elever til Ungdomsrådet, og jeg syntes det hørtes litt kult ut å praktisk talt være en ungdomspolitiker. De hadde to ledige plasser, så jeg tenkte "hvorfor ikke?" Et av de første oppdragene jeg hjalp til å jobbe med var Ungdataundersøkelsen. Kommunen mente vel at ungdommene burde være involvert i det som angår dem. Vi fikk være med på å gjennomgå spørsmålene til undersøkelsen før de ble sendt ut, og etter det var det ikke mer å gjøre enn å vente på resultat. Vi hadde allerede spurt elever fra to ulike skoler om hvordan ungdommen i kommunen vår har det, så resultatene i Ungdata kom ikke som et sjokk.

Stort sett var alt ok, men likevel var det noen få punkter som skilte seg ut i Fauske: Psykisk helse blant jenter, familieøkonomi, og fritidsarena. Nå hadde vi kartlagt problemene, men rådet måtte finne ut av hvordan vi skulle jobbe videre med utfordringene. KoRus-Nord kom oss i forkjøpet og gav oss en kickstart for å sette prosjektet i gang for fullt. De inviterte politikere fra kommunen, samt ungdomsrådet, med på en cafedialog. Cafedialogen hadde fire stasjoner, hvor grupper skulle diskutere hva som ligger bak problemene som kom frem i undersøkelsen. Medlemmene i Ungdomsrådet fikk ta med seg en valgfri person, slik at det skulle være et mest mulig likt antall ungdom og personer over 30 år.

Nå som vi hadde et grunnlag, var tiden inne for å finne løsninger. Et møte ble satt opp, hvor vi inviterte fagfolk som jobber med barn og unge i kommunen. Ansatte fra stort sett alle avdelinger som jobber med unge i kommunen, fikk i oppgave å sette seg et par mål for hvordan de skal jobbe fremover, slik at vi vil se bedre resultat fra Ungdataundersøkelsen i fremtiden. Noe som gikk igjen i punktene blant alle avdelinger, var å få til et bedre samarbeid mellom de ulike avdelingene i kommunen. På denne måten kan vi få utvidet kompetanse, og kanskje sette sammen noen brikker for hva som ligger bak de resultatene vi gjerne skulle sett var bedre. De andre punktene gikk hovedsakelig ut på å gi barn gode relasjoner til ansatte, familie, venner, og seg selv.

Var dette den beste måten å jobbe med resultatene på? Tja. Noe som virkelig mangler er oppfølging av det de ulike avdelingene kom frem til. Ungdomsrådet har ikke noe informasjon om hvordan målet de satte seg har blitt jobbet med. Problemet ligger i at vi ikke kan finne en løsning som vil være umiddelbart effektiv. Trivselen til ungdommer i en hel kommune er noe som må utvikles over tid. Vi går ut i fra at svarene på hvordan målene funket vil komme frem i undersøkelsene som vil bli holdt i fremtiden.

Et annet problem vi støtte på, var at det ble satt særlig fokus på dårlig psykisk helse, noe som er vanskelig å finne en løsning på. I tillegg kan personer som svarte negativt på undersøkelsen ha svart for hvordan de har hatt det i de siste månedene, eller kanskje kun den siste uken. Det er lett å bli feilinformert om dette temaet, men på samme tid kan man ikke ignorere hva ungdommen sier, bare fordi det er "en sjanse for at det ikke stemmer helt", som en politiker argumenterte med.

I fremtiden satser vi på å framskaffe en god oversikt over hvordan resultatene blir brukt, og om det har hatt noen effekt. Selv om vi må vente på neste undersøkelse, for å se om det ble gjort noen fremgang, kan vi passe på at alle jobber med målene.

Vi har kanskje ikke helt kontroll over hvordan alle bruker resultatene, men vi ser at det beste vi selv har gjort, er å holde Ungdomsrådet synlig. Vi reiser rundt for å delta på ulike konferanser- slik som Oppvekstkonferansen, Generasjonskonferansen, og andre forsamlinger hvor ungdommen har en tilhørighet. Av og til har vi fått mulighet til å selv bidra med et foredrag. Grunnet dette vet andre kommuner at vi eksisterer, og ikke minst vår egen kommune. Vi har forslagsrett og talerett i kommunestyrer, og opplever at ungdommen blir prioritert i høyst mulig grad.